Meretes Blogg

Det er elsket og hatet!

Jeg kunne godt tenke meg å bytte det ut, men tror Indie er av en helt annen oppfattning. Teppet er 2 år gammelt og begynner å bli rimelig slitent av daglig bruk. Hun fikk det på samtreningskurset, kjøpte det da vi var på tur i Sverge.

Har lenge tenkt, nå får hun ha det en siste periode, neste gang går det i søpla.. Men hva skjer? Jo, igjen står jeg der og prøver fortvilt å få bort mest mulig hår. Igjen har hun fått et varmt teppe til kvelden som også har vært en tur innom tørketrommelen igjen.

Meget fornøyd siger hun sammen til en ball og lukker øynene.

Lurer på hva det er med akkurat dette teppe? Hun har likt det særlig godt siden den dagen jeg kjøpte det. Mange andre tepper er ikke like mye verd, virker til at hun mener. Det er en fornærmelse hver gang jeg tar det i mitt eie mener hun, protesten gjøres ganske synlig for da er det om å prøve ut flest mulig kvadrat av gulvarealet.

Igjen tenker jeg, dette blir altså siste gang jeg vasker det teppe der, snart skjemmes man over at hunden bare har en fillerye som har sett sine bedre dager.

Puntos far kjøpte også et makent teppe i Sverge og Indie skulle på død og liv bruke det teppe inntil vi dro fra skolen. Kanskje hun tenkte å spare sitt eget? Så de hadde altså to tepper i stuen på Veiviseren, egentlig et hver.. Men begge var vist overbevist om at Puntos teppe var best, så der lå de ”oppå” hverandre. Til tider så det ut som Indie forsøke å bruke mest mulig plass på det for sin egen del, så kunne Punto få et av fire hjørner.

Tenk om man hadde kjøpt flere da… Betalte bare 150 kroner for et bra teppe.

Drømmer kan være mangfoldige. Og noen ganger drømmer man de rareste drømmer. I natt drømte jeg en drøm som helt klart har sin forklaring. Drømmen viser i alle fall at iPaden min var investeringen verdt. I mange stunder ville jeg ikke vært den foruten, selv om jeg ikke bestandig bruker den daglig, så bruker jeg den svært ofte.

Jeg hadde fått telefon fra sykehuset, om at jeg hadde fått time til operasjon neste dag. Pappa skulle reise sammen med meg, så vi bestilte en drosje og dro i retning flyplassen. Sykehuset var i Danmark, så vi måtte ta fly samme kveld som jeg fikk beskjeden. Passe stresset var jeg noe bekymret over at vi måtte dra så fort, å på tur til drosjen tenkte jeg kun på det faktum at jeg ikke hadde med noe bagasje. Hadde bare de klærne som jeg sto og gikk i og jakke og sko. Jeg klatret bak til baksete sammen med pappa og i det jeg skulle låse døren hadde jeg jo gitt han padden min, så da var alle bekymringer borte når jeg så og husket at jeg hadde den med meg!

Så hva man enn gjør, det går bra så lenge man tar med padden?

Unnskyld meg, men er dette noe nytt Avinor er kommet opp med? Å vil dette i praksis si, flyreiser der hvor flyet er i luften utover 4 timer?

Følgende sto på Avinors sider under tema: Er du blind eller svaksynt?

Er du både blind og døv må du ha ledsager ved flyreiser.
Blinde kan reise inntil fire timer uten ledsager.

3 uker juleferie var fint det i Narvik, men var jaggu godt å komme hjem igjen også. Indie var superhappy for å se igjen biaen sin og gikk strake veien hjem fra butikken. Dagen etter vi kom hjem var hun så sliten og fortrolig med hundesengen at hun gladelig ble hjemme alene, mens jeg dro på en avtale i byen.

Nå har vi vært hjemme i en uke, som for øvrig har gått ganske fort. Uken har gått med til noen turer til byen for div. avtaler, men jeg var snar å si etter jeg kom hjem, at nå håper jeg at det er lenge til jeg skal reise igjen.. Men over helgen blir det Oslotur igjen. Skal til øyespesialist i Aniridi. Har sagt helt frivillig ja til det, det er akkurat så lenge jeg greier å være i ro hjemme Men det var noe med å gripe muligheten når den falt seg, for dette er ikke en hvilken som helst øyeundersøkelse og en mulighet jeg har ventet på i årevis har falt foran bena mine.

Jeg har tenkt, helt siden mars 2010 at jeg en gang absolutt vil tilbake til Hundehuset. En dyrebutikk som ikke er verdens største akkurat, men som hadde et stort og bra utvalg av utstyr til selvsagt, hunder…
Jeg har vært der to ganger før med Indie, da jeg var på samtrening. Det var så enkelt å gå dit fra Anker Hotel. Å kanskje får man mulighet å dra innom der, når man først er på de kanter og man har litt tid til overs.

Neste uke blir krevende og jeg antar å ha en ganske sliten hund til helgen, men hun er stødig, rolig, glad og sikker på jobben sin, så jeg tror hun tar det helt fint som vanlig Å hvis vi skal på Karl Johan alene, så finner vi kanskje de mest besøkte butikkene til treneren hennes?

I morgen blir ingen hjemmedag, da har vi nok å ta tak i, men så senker vel roa seg når helga er trått i kraft og da kan man vel lade batteriene til neste uke.

God natt

Så var det jaggu gått et år siden forje julebord i regi av Bodø lag for synshemmede.

I fjord som så mange år før var vi på Skagen Hotel. Gammel vane, vond å vene? Jeg ble i alle fall sterkt oppfordret fra helt siden jeg ble leder, om at julebordet skulle holdes i god tradisjon på dette hotellet.

I fjord og minst et år tidligere har vi opplevd ikke fult så god kvalitet på maten ved julebordene der. Mat som er ihjelstekt og dårlig kokt er ikke av det man forventer ved dette hotelle. Som på så mange vis ellers har vært et fint arrangementsted vi gjerne har tatt i bruk om og om igjen.

En gang for noen år tilbake siden hadde vi julebord på Gamle Salten. En båt med masse historie bak seg fra Salten området. Den gangen var vi svært fornøyd med gjennomføringen av julebordet, maten var go og alle syntes det var hyggelige lokaliteter og serviceinnstildt personale.

Derfor var valget enkelt, når vi i år igjen greide å få julebordsbestillingen inn i deres avtalebok. Igjen med stor fornøyelse, go mat og topp personale. Dessuten til en pris som man kan akseptere, (på et av bynes hoteller skulle de ha over det dobbelte).

Ikke sa jeg noe på forhond om at jeg hadde med førerhund, noe som var totalt uproblematisk. De møtte oss utenfor båten og hjalp de som trengte bistand til å finne frem. Dette var virkelig en fin kveld og er et sted jeg virkelig kan anbefale til slike tilstellninger.

Indie var litt skeptisk til gangbroen. Det var en slik løs lang bro med “trinn” og i aleminiums lignende materiale, smal var den også og dermed kunne hun ikke gå ved siden av meg.. Da vi gikk om bord strittet hun i mot men måtte jo følge etter meg over da, hun skalv som et aspeløv men hun fikk jo samtidig oppleve at dette gikk faktisk veldig bra. Så da vi skulle gå av, da gikk hun faktisk på broen før meg og selv om hun nesten krøp over, så var hun ikke så redd som første gang.

Det gikk greit, tror hun skjønte at man ikke dør i en slik setting. At hun senere vil like det er vel tvilsomt, men dette kan nesten sammenlignes med de forhatte rulletrappene om hun skulle svart for seg selv. Neste gang går det sikkert lettere for henne, kansje..

God natt c”,)

Så var det tid for vaksinering igjen mot kennelhoste og med på kjøpet følger den årlige helseundersøkelsen.

Dyrlegen var storfornøyd og eier og hund har vell heller ikke grunn til å være noe annet de heller. Alt så fint ut, vekten og klørne var også perfekt sa hun

Med en vekt på 24,1 kg, er det faktisk talt mulig å smiske seg til flere godbiter hos veterinæren i følge Indie. Særlig også siden nesevaksinen gikk uten protest og man satt pent i ro på gulvet og var like blid etterpå.

Om noen dager får skolen veterinærerklæringen i posten og det er kjempefint at dyrlegen tilbyr seg å sende dette for meg, for da har vi gjort vår del av jobben for denne gang

Selvsagt ble det noe handel på dyreklinikken også, så nå har vi tyggebein til inn i det nye året, så også Indie har noe digg å kose seg med i disse juletider som står på trappene.

Etter en dag med veterinærbesøk, butikkhandel, posering til årets julebilde og søk etter husnøkler er det fint å slappe av på koseteppet med et godt stykke godis, hilser en trøtt Indie.

Endelig kom vi hjem i går. Det var deilig og Indie har nesten sovet sammenhengende siden.

Jeg har deltatt på grunnkurs ya. Har tenkt å ta kursrekken, men da på Hurdal og ikke Evenes. Når 1 supleringskurset er, aner jeg ikke. Men det får man se på når kurskattalogen kommer og man vet de andre planene for 2012.

Blindeforbundet har fått mye kritikk, fortjent men allikvel. Denne gangen opplevde jeg at det gikk veldig bra å være førerhundbruker på rehabiliteringskurs. Da jeg gikk introduksjonskurset var det bare elendig, man fikk nesten knapt ha hunden med ved kveldskaffen. Nå tok jeg med hunden der jeg følte det var nødvendig og ingen sa et ord om at den ikke var ønsket. Vi dro så tidlig at jeg vet ikke hvordan det ville vært å skulle spørre om å få beholde rommet ut over kl 11.00, men jeg skulle ønske de kunne funnet en ok løsning på det også.

Det var flere som jeg kjente fra før, som også var der og det er jo veldig trivelig. Masse sosialt og mer eller mindre morsomme episoder.
Konflikter ble det også, men de lot seg løse relativt greit, kansje burde man gjort noe en dag eller to før, men det er bedre å prate om det og få det ut, enn at det får skure og gå.. Vi er mange samlet og for noen få dager tross alt, å da må man kunne omgås hverandre.

Det er litt spennende å se, hvordan et grunnkurs går for seg. Mye av det faglige kan jeg masse om fra før, men da kan man jo bidra mer til fellesskapet og jeg lærte da et par nye ting også. Noen av oss reiste også en tur til Eidsvoll på egen regning, og det er fint å få gjøre noe annet også og ikke minst få et avbrekk fra å være på sentre.

Jeg og Indie hadde rom 105. Veldig god belysning der, med flere løsninger. Men om det var langt å gå på sentre før, så er det ikke bedre nå.. Orjenteringsmessig savner jeg også de fargerike korridorene, for nå er alt veldig likt. Vi hadde sanserommet som møtested, mens påbyggning hørsel, dem hadde resepsjonen (gamle hammersborg). Det er vel kansje ikke helt logisk? En gruppe som sliter med hørselen, burde vel strengt tatt vært plassert på et mer rolig sted og hvor rommet ikke har særlig klang. Det var ikke plassvansker heller, for peisestuen var knapt i bruk på de 2 ukene.

Å så har man fått sett på den store landsstyresalen. Den var jo ikke så verst da og et pluss for at bordene har strøm til data og annet teknisk utstyr. Vi hadde 3 foredrag der inne, men det var etter litt press fra gruppen. Å ha foredrag og slikt i sanserommet er bare ugunstig. Da er det altids en eller annen som sover i et hjørne, ettersom man sitter henslengt i en sofagruppe. Dessuten blir man utsatt for plagsomt mye dagslys, men det ble sagt noe om at det skulle løses..

Man kunne sagt mye mer, for tilbudet ved kaffen kunne vært gjort mye med, informasjon på mange områder ved sentre og tilbud forøvrig skulle vært mer opplyst. Men jeg skal ikke klage for mye, jeg var i grunn mest bekymret for å ha med hunden på kurs og det gikk jo overaskende smertefritt.

Vi har virkelig hatt mye å ta oss til siden slutten av september. Hele oktober har gått med til møter, kurs og seminar. Men nå har vi vært hjemme 2 uker.

Indie har hatt 1 uke ferie i september, mens jeg har vært i Tyrkia sammen med lokallaget til Blindeforbundet, hvor jeg er leder. Vi har hatt det strålende begge to, selvom vi var hvert vårt sted og jeg merket at hun faktisk hadde hatt fri og gledet seg over å jobbe da jeg kom hjem.

Så bar det til Lofoten, Bergen og Oslo. Hun har tatt det fint og lar seg ikke stresse. Hun er så trygg og rutinert. Synes det virker som hun er blitt mer “voksen” etter sommeren, men hun er hele tiden den sprudlende, sosiale og rolige Indie.

Nå er det bare en reise som gjennstår før juleferien og ellers skal vi bare være hjemme, trene og kose oss sammen.

Jeg har tenkt på om jeg skulle skrive et julebrev til forverten, de som hadde Indie, før hun kom inn til skolen for trening. Men så blir det opp til skolen å ev. levere det. Jeg har ikke hatt kontakt med forverten hennes og det er slett ikke sikkert de ønsker å få vite noe. Det kan være vondt for forverten å få høre om hunden dem har hatt, noen klarer best å leve videre uten forbindelse med bruker og hund. Jeg mener i alle fall, at forverten må ha gjort et veldig godt arbeid med Indie og det er jeg sikker på at skolen også må ha ment.

I oktober var vi på Solvik, hvor det var aktiv rekreasjon for førerhundekvipasjer. Et kjmpe fint kurs, som vi fikk mye igjen for og jeg drog med meg litt ny lærdom også, for hvordan få lineføringen bedre (få opp tempoet på Indie, så hun ikke blir “hengende etter”). Vi gikk ned et hinder, men siden gikk alt så mye bedre i hinderbanen Det var hyggelig å få møte litt “nye” førerhundfolk også, dele erfaringer og historier. På alle måter et positivt kurs, som jeg garantert vil delta på siden en gang også. Til våren blir det ikke, men det kommer altids nye muligheter får vi tro.

Heloween var litt spennende, i fjord husker jeg ikke, men tror ikke vi var ute noe særlig om kvelden da. Denne gangen gikk vi til butikken i den mest barne-aktive tiden. Indie fikk litt utstående ører, men jobbet bra til tross. Dette er ikke en hverdagsting, så er litt spennende hvordan de reagerer på slikt, men nå hadde jeg ingen tro for at Indie ville ta av heller for dette. Da ville jeg aldri gått ut i akkurat dette tidsrommet. Man tar jo hensyn til hunden, man vil jo ikke skremme de

Var mer jeg som skvatt da gitt, for da vi kom til butikken satt det en Golden Retriever utenfor og den satt så muse stille, så oppdaget ikke den før Indie “søkte den opp” Men den satt med nesa mot veggen. Kansje den gjemte seg for ungene?

Høsten er her og det betyr reising igjen.

Det første som sto i avtaleboken var da Rehabiliteringskontakt seminar på Hurdal. Siste seminaret jeg deltar på, for UK ordningen skal nedlegges. Vi er bare 3 Ungdomskontakter igjen desverre og nå skal altså ordningen nedlegges etter 6år.

Rehabiliteringsavdelingen i Blindeforbundet og NBfU skal gjøre ett sammarbeid (startet mars 2011). For nå skal det opprettes Unge-Rehabiliteringskontakter og NBfU skal stå for rekruteringen. Rehab. skal stå for opplæring, ansettelse og oppfølging. Men sammarbeidsavtalen er vist ikke undertegnet ennå i følge Rehab.

Det var 5 førerhundbrukere med hund på seminaret. Indie var som tidligere veldig flink, ingen mas og hun finner seg i hva det måtte være. Lite pauser desverre. Men vi prøvde gjøre det beste ut av det. Litt av kveldstiden brukte jeg og Indie til å trene, gjøre oss kjent ved nybygget. Litt ekstra styr når man skal prøve å være “usynelig” for de ferske førerhundene som er på sentre for samtrening, særlig når luftegården ikke er rømningssikker og det er store maskiner på alle kanter ute. Ikke lett å finne egnet luftested da, uten å måtte gå et stykke i sele. Å noen har jo bare med å slippe hunden rett utenfor døren, uten å si mer om den saken.. De på samtrening har heldigvis fått sin egen lille luftegård, ettersom den lille luftegården er blitt satt opp igjen. Jeg må virkelig si at jeg unner de såpass i det minste.

Tror ikke jeg skal si så mye mer for denne gang, men jeg må avslutte med at. Jeg gleder meg til å ta et boblebad der og kansje noen meter i bassenget..

I formidag gikk jeg og Indie til dyreklinikken. Hun hadde time der i dag, for å få en tannskjekk, fjerning av tannsten og de polerte for at det vanskeligere skal komme tilbake. Jeg kjøpte også PlaqueOff til forebygging.

Jeg fikk veid henne, hun var bare i underkant av 23 kg. Hun får ikke gå ned mere, men jeg tror heller hun vil gå opp litt igjen nå. Hvis ikke er det litt rart.

Alle på klinikken er så begeistret for Indie, å det er vist gjennsidig